Jeg ville ikke råde til å bruke «samme skitne metodene». I dette tilfelle er det mange ulike veier å gå. Det vil forenkle og /eller virke avklarende å ta en samtale med en terapeut til stede. Gjerne med dere begge slik at en nøytral person kan være med på å tydeliggjøre kommunikasjonen mellom dere. En kan her også spørre hva terapeuten tolker ut av det som har blitt sagt for å unngå dobbelt kommunikasjon.
Når det gjelder sabotering finnes de i mange ulike form: Hvis det f.eks. er at mor i siste liten alltid har planlagt noe annet. Forsøk å undersøk (hvis mulig) om er det noe annet underliggende. Er det en bekymring til grunne som gjør at mor saboterer. Hva er hun i så fall redd for? Hvis hun ikke kan si det til deg, kan hun si det til noen dere begge har tillit til? Forsøk hvis mulig å snakke med henne om dette.
En kan også bruke nettverket rundt seg i form av nære venner og familie. Da er det viktig at begge kan stille med noen de har tillit til, slik at det ikke oppleves som flere mot en. NB: ikke ha barn til stede i første samtale, det er best å se hvordan temperaturen i samtalen med bare dere er først. Etter at en har kommet nærmere en felles enighet kan eventuelt begge foreldrene fortelle det sammen til barna.
Skriv det ned hva dere har kommet frem til også for å unngå dobbelt kommunikasjon. Signer begge slik at en i etter tid ikke kan si at en ikke har sagt det. Disse handlingene vil gjøre det vanskelig med dobbeltkommunikasjon.
Skulle det føre til gjentatt brudd i de nye avtalene finnes det blant annet muligheten for å ta nye samtaler sammen. En kan forsøke å ta en ny runde med samtaler begrunnet med at i de aller fleste situasjonene kan en komme frem til en løsning som begge foreldrene kan bli enig om. I noen tilfeller kan en dessverre være nødt til å ta saken videre til retten for å få slutt på saboteringen. Les mer om prosessen her.
http://www.samvaersavtalen.no/etter-avtalen
