Hei
I utgangspunktet er det her den foreldrene som har barnet på samvær hos seg som er ansvarlig for oppfølging av trening og aktiviteter (det finnes noen unntak, men ingen av dem overlapper det som blir nevnt over). Slik sett kan mor ikke kreve at hun skal kjøre og hente barna på aktiviteter når hun ikke har dem. Hun kan selvfølgelig tilby seg å kjøre dem og dere kan bli enige om at hun kan gjøre det.
Jeg vil under nevne noen ting dere eventuelt kan undersøke.
Når det gjelder kommentaren “Da setter hun barna opp mot oss, slik at de blir så skuffa” Der kunne dere gjerne undersøkt nærmer om hva er det barne blir skuffet over? Foretrekker de å møte mor iblant mens de er hos far? Får de ellers ikke lov til å ha kontakt med mor? Liker de bedre at mor kjører dem, i såfall hvorfor?
Det neste jeg ville undersøkt her er om er det far eller hans nye kjæreste som kjører barna til aktiviteter. Avhengig av forholdet mellom foreldre og kjæresten til far så kan dette være utgangspunkt for problemene som skjer. Det kan være mor i denne situasjonen ikke liker at barna blir kjørt til aktiviteter av ei annen en henne. Det kan være hun føler at den nye kjæresten tar over områder som hun opplever som hennes. Veldig mange foreldre er livredde for å miste sin rolle som mor eller far for barna. Her kan fort den andre forelderens kjæreter oppleves som en trussel.
Er barna redde for å sitte på med far? Det finnes noen få tilfeller der en forelder kjører på en måte som skremmer barna. Eller er det mor som er redd for måten far kjører på?
Det temaene over er for å se om det er mulig å finne motivasjonen til mor for å kjøre barna når hun ikke må. Hennes kjøringe krever at hun må tilpasse sin uke når hun ikke har barna til å følge opp disse hendelsene, noe hun i utgangspunktet ikke hadde trengt. Det vil derfor være interessant å finne motivasjon bak hennes initiativ. Snakk gjerne med henne å se om dere klarer å finne motivasjonen bak hennes handlinger.
Med vennlig hilsen
Sharthan Simoons
Psykolog